My cars

Otto´s website

www.henskjold.no

Den første bilen jeg hadde var en Ford Anglia 1960 modell.

 

Anglian var en fin mekkebil for en gutt som nettopp hadde fått sertifikat.

Men det var ingen kul bil så det ble til at den ble byttet ut mot en Volvo 1969 modell.

 

Denne bilen hadde jeg til den ble byttet inn mot en helt ny Volvo 242 1976 modell farve gul.

Nå var jeg stolt, min første nye bil.

Etter hvert monterte jeg elektrisk heving og senking av viduene på begge dører foran, det var kult på den tiden og så var dette utstyr kjøpt og hentet i Gøteborg Volvoens hjemland må vite.

Men Volvoen svarte slett ikke til forventningene, 242'n var rett og slett for dau og kjedelig.

 

 

En dag i 1977 da jeg sto og fylte bensin på Mobilstasjon på Bergans Auto fanget blikket mitt et glis av en bil en Chevrolet Caprice den sto der i flott lys og skinte. Det hadde vært noe det tenkte jeg nok der og da.

 

Joda jeg ble eier av Caprisen, fikk den ikke ut av tankene og etter to besøk hos Bergans Auto var kontrakten underskrevet og jeg var den lykkelige eier av en Chevrolet. På den tiden var jeg sjømann og reiste mye ute på de syv hav som det heter. Det ble mye diskusjoner om biler ombord og jeg kan huske hvor stolt jeg var da en ny motormann og jeg var iland i New York og kjørte Yellow Cab en Chevrolet Capris makan til min, hvorpå motormann sier, dette var noe til bil, en slik en hadde vært morro å ha " og jeg må ha svart noe slikt som ja det er gøy, jeg har en makan en jeg". Tror ikke jeg ble helt trodd på det utsagnet der og da men beviset befant seg ombord i form av et bilde av meg ved bilen. Frem til idag er nok dette den bilen jeg har vært mest stolt av å eie det var ikke en bil som var veldig vanlig på den tiden.

 

 

 

Caprisen hadde jeg i mange år helt frem til jeg i 1986 må ha hatt en form for blackout , da byttet jeg nemlig Chevrolet'n inn i en ny Volvo 745 GLE ( volvo nå igjen hva skjer ). Jeg kan si det med en gang det valget angret jeg på i ettertid, og gjør det faktisk ennå. Har ikke for vane å angre på bytte av bil og MC men alt har sine unntak.

 

 

Volvoen var en bra bil men som før er det igjen tilfeldigheter som skjer. En dag i 1988 leste jeg en artikkel i avisa om prøvekjøring av Chevrolet Suburban en rugg av en bil med mye rå kraft og svær V8 dieselmotor 4W drive og det hele. Den bilen må jeg prøve.Riktig gjettet, igjen var jeg eier av en Chevrolet og faktisk en ganske fornøyd eier. Men så begynte ting å skje, bilen var lakkert med såkalt miljølakk og det var noe nytt. En dag jeg sto og vasket ble svampen full av lakkrester. Stor var forskrekkelsen da det ble konstantert at lakken var løsnet over hele bilen. Bilen ble lakkert om men resultatet ble jeg aldri helt fornøyd med. For meg var nå dette blitt en godt brukt Amrikaner og det ergret grenseløst. Her måtte noe gjøres.

 

 

I 1994 var jeg innom Citybil for å kjøpe noen deler til bilen da jeg fikk øye på en Chevrolet Blazer S10 varebil 4W drive med V6 bensinmotor. En prøvekjøring ble avtalt, den bilen falt i smak. Joda jeg byttet inn Suburban og har faktisk den bilen ennå og i motsetning til Suburban har det ikke vært noe galt med denne bilen, er faktisk den mest driftsikre bil jeg har eid........... men nå etter 11 år er vel tiden inn for et bytte,

 

 

Det ble til slutt en Opel Vectra. Etter en runde rundt til de forskjellige bilforhandlere falt valget på Opel, hvorfor er det ikke helt lett å si nå til dags er alt stort sett likt, det er til slutt smaken som avgjør tror nå jeg. Om valget ble det rette gjenstår vel å se. Så langt er jeg ihverfall fornøyd med det valget som er tatt,. så får vi se om en stund om det holder stikk.

 

 

Etter at jeg solgte Harleyen tenkte jeg at en cabriolet måtte være tingen. En dag tok jeg turen opp til Billia på Jarlsberg og der sto det en fin blå BMW 1 serie 2008 modell. Etter en prøvetur slo jeg til og kjøpte denne.

Det var morro å kjøre cab når været og tempraturen var fint artig var det å høre fuglekvitter når jeg kjørte på småveier. Ikke like fint når turen gikk på trafikerte veier som feks. E 18 med tuneller og masse biler som passerte, det bråker veldig og er ikke trivelig. Morro var dette men det svarte ikke helt til forventningene.

 

 

Rundt juletider i 2012 var jeg igje en tur på Billia for å se om det kunne være noe av interesse. Det var det en 2012 BMW 525 cupe X-drive gått kun 8000 km. Drømmebilen var innen rekkevidde, det ble innbytte av 1 serie cab. Ut av butikken bar det nå var jeg temelig stolt.

 

 

Sommeren 2014 fikk jeg et nytt infall. I et telt ute i gården sto Vectran, ja jeg hadde den ennå skulle liksom ha den til transportbehov etc. for å spare den flotte 525´en. Og den begynte jo å bli noen år så skulle jeg få noe igjen for den måtte jeg finne på noe.

Finn.no er en bra plass å drømme og se på biler. En dag dukket det opp en BMW Z4 3,0 liter 2003 modell. Den hadde det vært morro og ha, cab nå igjen vel dette var noe helt annet enn 1 serie og muligheten til å få litt igjen for Vectran fristet. Litt forhandlig over telefon en tur til Bilsalongen i Skien og ja Z4 ble med hjem.

En artig bil å kjøre som mange kikket litt ekstra på. Kun en ting å si om denne bilen her er det mye morro for oss gutter.

 

 

Vi skriver sommer 2015 dårlig sommer. En tur på finn.no igjen dukker det opp en intressant bil. En 2015 BMW 520 D X-drive Touring med lite km.

Tankenspinn igjen hva om jeg bytter inn begge bilene mot denne nydelige 520 e´n. Nei ro deg ned sier fornuften. Men en telefon til selger kan vel ikke skade. Joda han kunne selvfølgelig ta innbytte om objektene var i god stand. Vi avtalte takst av Z4 samme dag. Ville jeg låne bilen mens de tok takst, ja takk det kunne jeg. Bilen lånte jeg i to dager mens taksering av begge bilene pågikk. En lang historie kort, jeg leverte aldri bilen tilbake, men fikk heller aldri 525 og Z4 igjen.

Nå har jeg kjørt en stund med 520´en og, ja du gjettet rett storfornøyd.

 

Klok av skade når det gjelder bilkjøp....... fortsettelsen følger en annen gang kansje !!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Copyright 2019  henskjold.no© All Rights Reserved